Kols - Kronisk obstruktiv lungesykdom

Hva er kols? Kols er en samlebetegnelse på kroniske lungesykdommer som fører til trange luftveier og redusert luftstrøm i luftveiene. Kols er en kronisk betennelsesreaksjon som skader bronkiene og vevet i lungene. Det er en alvorlig lungesykdom med varig nedsatt lungefunksjon.

Ca. 150 000 nordmenn har kols uten å vite det. - LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke)

Norske studier viser at 5% av den voksne befolkningen har kliniske symptomer på kols. Dette utgjør ca. 300 000 mennesker, hvor om lag 25% av disse har kols uten å vite det. Sykdommen utvikler seg langsomt. For personer som ikke trener, kan sykdommen ha kommet langt før man merker at pusten eller kondisjonen er svekket. Derfor har oppmerksomheten på kols økt de siste tiårene. 
Karakteristiske elementer ved kols er innsnevring av luftveiene, færre luftblærer (emfysem) og økt mengde slim (bronkitt). Ved emfysem er luftblærene skadet og redusert i antall. Dette reduserer evnen til å ta opp nok oksygen i lungene.

Hvorfor får man kols?

Røyking er den vanligste årsaken til kols. Over 80% av de som har kols røyker eller har røyket tidligere. Risikoen for å få kols øker med graden av tobakksbruk og antall røykeår. Langvarig røyking setter i gang en betennelsesprosess som skader slimhinnene i luftveiene og dette forårsaker bindevevsdannelse og innsnevringer i luftveiene.

Over 80% av de som har kols er eller har vært røykere. - LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke)

Kan man få kols uten å røyke?

Selv om røyk er den vanligste årsaken til kols, kan andre faktorer medvirke til utvikling av kols. Dette gjelder blant annet:

• Luftforurensning i arbeidsmiljøet fra støv, røyk, gass og damp. Dette kalles yrkesrelatert kols.
• Astma i barnealder.
• Hyppige plager med luftveisinfeksjoner i ung alder kan bidra til at kols utvikler seg.
• Arvelige sykdommer kan gi større eller mindre disposisjon til å utvikle kols.
• Alfa1-antitrypsinmangel: Alfa-1 antitrypsin er et enzym som spiller en viktig rolle for lungenes evne til å beskytte seg mot skader. Mangel på dette enzymet er en tilstand som kan føre til ødeleggelse av de små luftblærene (emfysem), svekket lungefunksjon og kols. Ved eksponering av støv, røyk, gass o.l. vil skadene utvikle seg raskere. I motsetning til vanlig kols der sykdommen som oftest debuterer hos personer over 40 år og oppover, vil denne formen for kols debutere i yngre alder. Utvikling av kols som følge av Alfa-1-antitrypsinmangel utgjør omtrent 1% av alle tilfellene.

Hva er de vanligste symptomene?

Kols er en sykdom som utvikler seg gradvis, og det kan ta flere tiår før du merker symptomer. Kols påvises ved å måle lungefunksjonen hos legen (spirometri). Det er viktig å få diagnosen så tidlig som mulig, for å bremse utviklingen. De vanligste symptomene på kols er:

• Langvarig hoste (røykhoste)
• Slim fra lungene ved oppspytt
• Tungpusthet ved anstrengelse
• Gjentatte akutte bronkitter 

Hva er forskjellen på kols og astma?

Kols og astma er to helt forskjellige sykdommer, selv om symptomene på kols ligner symptomene på astma. Det kan derfor være vanskelig å skille mellom kols og astma. Forskning har også vist at det kan være en sammenheng mellom astma som barn og utvikling av kols i voksen alder.

Kols skiller seg fra astma ved at den kroniske luftstrømsobstruksjonen ikke er fullt reversibel. Den nedsatte lungefunksjonen er derfor varig og symptomer og plager blir gradvis verre over tid. Man kan imidlertid, med korrekt behandling lindre symptomene på kols og redusere sykdomsutviklingen. Ved astma er luftstrømsobstruksjonen som oftest fullt reversibel, og det kan skje spontant eller etter behandling. Tilstanden kan variere noe med årene, men blir vanligvis ikke verre over tid. Som oftest forblir symptomene de samme med riktig behandling.

Astma kan ramme personer i alle aldre, men det starter som oftest i barnealder. Kols debuterer vanligvis hos personer over 40 år og oppover og skyldes som oftest inhalasjon av giftige stoffer som tobakksrøyk, eller langvarig eksponering for røyk i yrkeslivet. Mange astmatikere merker økte symptomer om våren og sommeren, mens personer med kols som oftest har mest plager om vinteren. Astma kan forverres under pollensesongen. Ukontrollert pollenallergi kan i seg selv også øke sjansene for utvikling av astma. Om høsten og vinteren kan den kalde luften skape irritasjoner i slimhinnen og føre til uttørring og forsnevring av luftveiene. Personer med luftveisplager har allerede overfølsomme luftveier og kan dermed få ytterligere plager ved eksponering for kald luft. Sesonginfluensa kommer dessuten hver vinter og kan føre til forverring av både kols og astma og alvorlige komplikasjoner som lungebetennelse. Personer med kroniske lungesykdommer anbefales derfor å ta influensavaksine hvert år. 

Behandling av kols

Lungeskaden ved en kolssykdom er kronisk og permanent, men det finnes medikamenter som kan lindre symptomene og bremse sykdomsutviklingen.

Bronkieutvidende medisiner 

Bronkiedilaterende legemidler til inhalasjon (bronkodilatorer) åpner luftveiene slik at luftpassasjen i lungene bedres og pustevanskene blir mindre. Disse medisinene utgjør basisbehandlingen ved kols. Eksempler på bronkieutvidende medisiner er beta-2-agonister og antikolinerge stoffer. 

• Beta-2-agonister stimulerer adrenerge beta-2-reseptorer i luftveiene. Dette får den spente glattmuskulaturen til å slappe av slik at luftveiene åpnes og det blir lettere å puste. Det skilles mellom korttidsvirkende og langtidsvirkende beta-2-agonister. De korttidsvirkende virker raskt og brukes ved behov ved forbigående økning av hoste eller tung pust.

Eksempler på korttidsvirkende beta-2-agonister:

Legemiddel	Virkestoff	Virketid
Ventoline, Airomir, Buventol	salbutamol	Effekt innen få minutter. Virkning i 4-6 timer.
Bricanyl	terbutalin	Effekt innen få minutter. Virkning i opptil 6 timer.

 

• Langtidsvirkende beta-2-agonister virker på samme måte som de korttidsvirkende, men effekten er langvarig. De brukes som regel i fast dosering.

Eksempler på langtidsvirkende beta-2-agonister:

Legemiddel	Virkestoff	Virketid
Serevent	salmeterol	Effekt innen 10-20 min. Virkning i 12 timer.
Oxis	formoterol	Effekt innen 1-3 min. Virkning i inntil 12 timer.
Onbrez	indakaterol	Effekt innen 15 min. Virkning i 24 timer.
Striverdi	olodaterol	Effekt innen 10-20 min. Virkning i 24 timer.

 

• Antikolinerge legemidler

Acetylkolin er et signalstoff i kroppens nervesystem. I bronkiene vil acetylkolin sørge for sammentrekning av glatt muskulatur slik at luftveiene blir trangere og det blir vanskelig å puste. Antikolinerge legemidler vil hemme acetylkolins sammentrekkende virkning på glatt muskulatur i bronkiene. Dermed utvides bronkiene slik at kramper i luftveiene oppheves og pustevanskene reduseres. 

Eksempel på korttidsvirkende antikolinerge legemidler:

Legemiddel	Virkestoff	Virketid
Atrovent, Ipraxa	ipratropium	Effekt innen 15 min. Virkning i inntil 6 timer.

 

Eksempel på langtidsvirkende antikolinerge legemidler:

Legemiddel	Virkestoff	Virketid
Eklira	aklidinium	Effekt innen 5 min. Varighet i 12 timer.
Seebri	glykopyrronium	Effekt innen 5 min. Varighet i 24 timer.
Spiriva	tiotropium	Effekt innen 30 min. Varighet i 24 timer.
Incruse	umeklidinium	Effekten innen 5-15 min. Varighet i 24 timer.

 

Det finnes også legemidler med kombinasjon av langtidsvirkende antikolinerge medisiner og langtidsvirkende beta-2-agonister:

Legemiddel	Virkestoff	Virketid
Anoro Ellipta	umeklidinium og vilanterol	Virkning i 24 timer.
Duaklir Genuair	aklidinium og formoterol	Virkning i 12 timer
Spiolto respimat	tiotropiumbromid og olodaterol	Virkning i 24 timer
Ultribro breezhaler	glykopyrroniumbromid og indakaterol	Virkning i 24 timer

 

• Teofyllin (depottabletter): Theo-dur og Teofyllin inneholder det aktive virkestoffet teofyllin som har avslappende effekt på glatt muskulatur i bronkiene. Luftveiene utvides slik at det blir lettere å puste. Legemidlene finnes som depottabletter, men brukes lite av og er ikke førstevalg i dagens KOLS-behandling.
• Lokaltvirkende inhalasjonssteroider: Dette er legemidler til inhalasjon med glukokortikoider. De virker lokalt i bronkiene der de demper betennelse, hindrer forsnevring av luftveiene og reduserer slimdannelse. Inhalasjonssteroider utgjør en viktig del av vedlikeholdsbehandling ved kols og er særlig aktuelt hos pasienter med de alvorligste symptomene. Ofte kombineres de med langtidsvirkende beta-2-agonister. Glukokortikoider kan også tas som tabletter, men da i kortere perioder. 

Eksempler på lokaltvirkende inhalasjonssteroider: 

Legemiddel	Virkestoff
Alvesco	Ciklesonid
Beclomet, Aerobec	Beklometason
Budesonid, Giona	Budesonid
Flutide, Flutikason	Flutikason

Eksempler på legemidler med kombinasjon av langtidsvirkende beta-2-agonist og glukokortikoid:

Legemiddel	Virkestoff
Relvar	flutikason og vilanterol
Inuxair	beklometason og formoterol
Airflusal Forspiro, Seretide/Salmeterol-Flutikasone/Salmex/Serkep	flutikason og Salmeterol
DuoResp/Symbicort/Symbicort forte/Symbicort mite/Bufomix	budesonid og formoterol

 

Eksempler på legemidler med kombinasjon av langtidsvirkende beta-2-agonist, kortison og en antikolinerg medisin: 

Legemiddel	Virkestoff
Trelegy	flutikason, umeklidinium og vilanterol
Trimbow	formoterol, glykopyrroniumbromid og beklometason

Forebyggende tiltak for å hindre luftveisinfeksjoner (vaksiner)

Personer med kroniske lungesykdommer bør ta vaksiner som kan redusere risiko for infeksjoner ettersom de har større risiko for et alvorlig sykdomsforløp. Det er vanlig å ta en årlig influensavaksine hver høst, i tillegg til å ta en vaksine hvert tiende år mot pneumokokker. Pneumokokker er bakterier som kan gi en alvorlig lungebetennelse.

Oksygen

Ved akutte sykehusinnleggelser kan det være behov for oksygentilførsel. Hvis kolsen har vært langvarig og alvorlig, kan man gå på en langtids oksygenbehandling (LTOT). Dette gjøres ved å bruke et oksygentilskudd hjemme. Oksygenbehandling er aktuelt å bruke for pasienter som ikke røyker og som har vedvarende lav oksygenmetning i blodet. Noen pasienter vil også trenge oksygentilskudd på lange bilturer eller flyreiser.

Antibiotika og kortisontabletter

Ved alvorlige akutte forverringer kan det være behov for kurer med antibiotika eller kortinsontabletter.

Slimreduserende legemidler 

Slimreduserende legemidler som f.eks acetylcystein, mucomyst eller bronkyl kan brukes ved mye slimdannelse. Det aktive virkestoffet i disse legemidlene er acetylcystein som løser opp seigt slim og gjør det mer tyntflytende slik at det er lettere å hoste opp.

Hva kan du selv gjøre for å lindre?

Det er ikke mulig å reparere skadene som allerede har oppstått i lungene, men det er ting du kan gjøre for at lungene ikke skades ytterligere.

• Slutte å røyke. Dersom det er vanskelig å slutte å røyke finnes det flere reseptfrie midler som reduserer lysten på røyk.
• Unngå risikofaktorer som passiv røyking eller andre luftforurensninger som røyk, gass og støv.
• Mosjoner og vær i aktivitet, i tillegg til å opprettholde et sunt kosthold.
• Overvektige pasienter vil ha nytte av å gå ned i vekt, fordi en tung kropp gjør det vanskeligere å være aktiv. I tillegg kan en overvektig mage presse på lungene, slik at lungene fungerer dårligere og får redusert størrelse.
• Bruk av medisinske behandlinger.

Når bør man kontakte lege ved mistanke om kols?

1. Ved unormal tungpusthet ved fysisk aktivitet
2. Ved hoste med mye slim over lengre tid, spesielt om morgenen
3. Ved gjentatte luftveisinfeksjoner som f.eks med bronkitt eller lungebetennelse
4. Dersom du allerede har kols, men opplever akutt forverring
5. Dersom du har KOLS og føler legemidlene du bruker ikke har effekt, eller du opplever bivirkninger.
6. Dersom du har røyket i flere år eller har vært eksponert for mye røyk i arbeidslivet og tror du kan utvikle KOLS.

Kilder: Helsenorge, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke LHL, Norges Astma- og Allergiforbund Naaf, Norsk helseinformatikk NHI, aktivmedkols.no

Publisert august 2024.