Astma og graviditet

Omtrent 5000 gravide har astma hvert år, og ettersom astma er en økende tilstand i Norge, øker den også blant gravide. Det er ikke farlig å bli eller være gravid når man har astma, men det er viktig med god astmakontroll og behandling gjennom hele svangerskapet. 

Hva er astma?

Astma, eller astma bronchiale, er en kronisk sykdom i luftveiene som gjør det tidvis vanskelig å puste ettersom luftveiene blir trangere som følge av betennelse, overfølsomhet og irritasjon i bronkiene. Astma er forbundet med kronisk betennelse i luftveienes slimhinner. Denne betennelsen gjør at slimhinnene reagerer på irritasjoner med økt slimproduksjon eller krampeanfall. Det er nesten alltid nødvendig å bruke astmamedisin for å forebygge og behandle astmaanfall. 

Sykdommen skiller seg fra KOLS blant annet fordi den ikke angriper lungevevet og fordi det er mulig å bli helt frisk av astma. De aller fleste som får astma får det i tidlig barnealder, og omtrent halvparten blir friske før de kommer i puberteten. Klikk her for å lese mer om forskjellen på symptomer ved KOLS og astma.

Hva er vanlige symptomer på astma?

Personer med astma kan føle seg periodevis symptomfrie og oppleve god lungekapasitet. En sjelden gang kan det oppstå kraftige anfall. Hvis du er gravid og får et kraftig astmaanfall bør du ringe 113 medisinsk nødtelefon.

Astmasymptomene kan være milde, moderate eller kraftige, og noen av de vanligste er:

• Tung pust
• Hoste
• Tett og tungt bryst
• Pipelyder ved inn- og utpust eller hveselyder ved utpust
• Rask pust
• Anfall av pustevansker
• Kvelningsfornemmelser
• Angst, uro og dårlig søvn
• Blålig og misfarget hud

Astma er en tilstand som forandrer seg gjennom livet, inkludert ved graviditet, og det er derfor viktig å være oppmerksom på tegn til forverring, slik at det kan behandles på et tidlig stadium. 

Kan jeg få astma under en graviditet?

Forskning har ikke påvist at du kan utvikle astma som følge av graviditet. Det er mulig at en kvinne med mild astma blir mer bevisst symptomene under en graviditet, men de fleste kvinner med astma er derimot klar over astmasymptomene før de blir gravide.

Jeg har astma, kan den bli verre når jeg blir gravid?

Ja, det kan den, men det er ikke nødvendigvis sikkert at den blir verre. Omtrent 1 av 3 gravide kvinner opplever at astmaen forverres under svangerskapet, mens resten opplever bedring eller uforandret astma. Det er umulig å forutse hvilken kategori man havner i, men det er viktig at gravide som opplever forverring tar kontakt med lege. Det er også viktig at kvinner som opplever bedring ikke slutter med astmamedisin eller endrer doseringen selv, uten at det er i samråd med lege. Vanligvis anbefales det ikke at en trygg astmadosering endres midt i en graviditet, selv om astmatikeren opplever bedring. 

Hvordan påvirker graviditeten min astma?

Graviditet kan påvirke kvinner med astma på flere måter. Hormonforandringer som oppstår under svangerskapet kan påvirke både nesen, øvre luftveier og lunger. Økt produksjon av hormonet østrogen kan føre til økt slimdannelse og hevelse av slimhinnene i nesen slik at man får tett nese. For å dekke både mor og barns økte oksygenbehov under svangerskapet skjer det en økning i produksjon av hormonet progesteron. Progesteron øker lungekapasiteten slik at blodet kan frakte større mengder oksygen til fosteret. Denne økningen i progesteronkonsentrasjonen kan gi kortpustethet og tungpust. Rådfør med din lege om symptomene skyldes en forverring av astmaen eller om det kan være andre årsaker bak. 

Kan astma skade barnet?

Ved god astmabehandling og kontroll er det liten risiko for at barnet i magen kan skades. Men ukontrollert, feilbehandlet, underbehandlet og ubehandlet astma som fører til kraftige eller hyppige astmaanfall gir økt risiko for preeklampsi (svangerskapsforgiftning), for tidlig fødsel, lav fødselsvekt og dødfødsel. Gravide kvinner med astma trenger derfor tettere oppfølging av lege og eventuelt lungespesialist gjennom hele graviditeten. Man bør også ha en lavere terskel for når lege skal kontaktes. 

Hovedformålet med astmabehandling i forbindelse med graviditet er å oppnå og beholde god astmakontroll, og det er derfor viktig at den gravide innehar god kunnskap om utløsende faktorer, i tillegg til å fortsette på medikamentell behandling. Ved alvorlige og kraftige astmaanfall bør man ringe 113 medisinsk nødtelefon.

Kan astmamedisin skade barnet?

Det er vanlig å stille spørsmål til og bli bekymret over de medisinene man tar når man blir gravid. De aller fleste astmamedisinene er trygge å bruke under graviditet. Noen få astmamedisiner kan derimot påvirke barnet og fødselen og bør derfor kun brukes i samråd med lege. 

Ukontrollert astma og kraftige astmaanfall forbindes oftere med høyere risiko for både mor og barn, enn astmamedisin, og man skal aldri slutte å ta astmamedisin uten at det er i samråd med lege. Legen din må alltid vite at du har astma når du er gravid slik at dere sammen kan ta stilling til rett bruk av medikamentell behandling.  

“Dårlig kontrollert astma utgjør større risiko for fosteret enn astmamedikamenter” - Norsk gynekologisk forening

Hva kan utløse eller forverre astma ved graviditet?

Når man er gravid og har astma er det viktig å vite hva som kan utløse eller forverre tilstanden. Det beste er oftest å følge vanlige, allerede innarbeidede hverdagsrutiner og fortsette med forebyggende og behandlende astmamedisin. Men fordi astma er en tilstand som forandrer seg gjennom livet, er det også viktig å være oppmerksom på tegn til forverring når man er gravid, slik at det kan behandles på et tidlig stadium. 

Det finnes mye man kan gjøre selv, som blant annet å være bevisst på følgende, svært vanlige, astmatriggere:

• Aktiv og passiv tobakksrøyk

Røyk setter seg i hår, klær og hud. Det hjelper derfor ikke så veldig mye om en person som bor med noen med astma går ut for å røyke, uten å dusje og bytte klær etterpå.

• Virus og luftveisinfeksjoner som forkjølelse, influensa og corona 

Frekvent håndvask, hånddesinfeksjon, avstand og influensavaksine er noen av de beste tiltakene for å unngå virus og luftveisinfeksjoner når du er gravid.

• Maling, parfyme, støv, rengjøringsmiddel og andre irritanter

Det er bra å la noen andre ta seg av alt som innebærer bruk av irriterende stoffer mens du er gravid – i den grad det er mulig.

• Dyrehår

Gravide astmatikere som har et pelskledd familiemedlem bør unngå at disse sover på soverommet, selv om man ikke er overfølsom overfor pelsdyr. Det er viktig å fjerne hår så ofte som mulig og la gjerne noen andre ta seg av eventuell greing, vask og stell hvis det er mulig. Gravide personer med astma kan også vurdere omplassering av eventuelle dyr mens de er gravide, hvis det er behov for det.

• Midd

Personer med astma har en forhøyet risiko for middallergi, og allergi kan forverre astma. Midd er bittesmå kryp som tilhører edderkoppfamilien. Midden elsker tepper, dyner, puter og kosedyr og slår seg gjerne ned der for å stifte familie. Det kan hjelpe å lufte sengen og tepper ofte, vaske sengetøy på 60 grader en gang i uken, ventilere og ha lav luftfuktighet i hjemmet for å redusere forekomst av midd. Det finnes også middsikkert sengetøy. Eventuelle vegg-til-vegg tepper bør fjernes. 

• Kald luft

Beskytt gjerne luftveiene (munn og nese) når det er veldig kaldt ute. 

• Hus støv

Luft gardiner, tepper og puter en gang i uken og la gjerne noen andre ta seg av støvsuging av svært støvete gjenstander og rom. Det kan også hjelpe å oppbevare klær i et eget separat rom. 

Hvilke astmamedisiner er egnet ved graviditet?

Majoriteten av alle astmamedisiner, inkludert inhalerte kortikosteroider, er trygge for både mor og barn. Hvis astmamedisinen din ga god astmakontroll før graviditet, er det stor sannsynlighet for at du bør fortsette med samme medisin og dosering. Snakk gjerne med legen din om dette. 

Lokaltvirkende inhalasjonssteroider

Dette er legemidler til inhalasjon med glukokortikoider. De virker lokalt i bronkiene og gir mindre astmasymptomer ved å dempe betennelse og hindre tetthet og forsnevring av luftveiene. De motvirker også slimdannelse og hevelse i luftveiene. Inhalasjonssteroidene har ingen umiddelbar effekt, men skal brukes fast daglig som forebyggende for god astmakontroll. Etter bruk av inhalasjonssteroider er det viktig å skylle munnen for å unngå soppinfeksjon og irritasjon i munn og svelg. 

Eksempler på inhalasjonssteroider som er trygge å bruke for gravide er:

• Pulmicort, Giona inneholder det aktive virkestoffet budesonid. Det er størst erfaring med bruk av budesonid under svangerskapet og det er derfor 1. valget. Imidlertid er det ikke anbefalt å bytte inhalasjonssteroid hvis man allerede står på en annen type som gir god astmakontroll.
• Flutide inneholder det aktive virkestoffet flutikason. 
• AeroBec, Beclomet inneholder det aktive virkestoffet beklometason.

Kortidsvirkende anfallsmedisiner (korttidsvirkende beta-2-agonister, SABA)

Kortiddsvirkende anfallsmedisiner brukes ved tetthet eller ved akutt anfall av tung pust. Beta-2-agonistene vil stimulere adrenerge beta-2-reseptorer i luftveiene og få den spente glattmuskulaturen til å slappe av slik at luftveiene åpnes, og det blir lettere å puste. Anfallsmedisinen kan brukes flere ganger daglig og har raskt innsettende effekt. 

Eksempler på kortiddsvirkende anfallsmedisiner som er trygge å bruke for gravide er:

• Ventoline, Airomir inneholder det aktive virkestoffet salbutamol. Det finnes mest dokumentasjon for bruk av salbutamol under graviditet og den regnes derfor som 1. valg. 
• Bricanyl inneholder det aktive virkestoffet terbutalin. Det finnes også bred dokumentasjon på bruk av terbutalin under svangerskapet og den er trygg å bruke for gravide.

Langtidsvirkende anfallsmedisiner (langtidsvirkende beta-2-agonister, LABA)

Dette er inhalasjonsmedisiner med langtidsvirkende beta-2-agonister som får musklene i luftveiene til å slappe av slik at det blir lettere å puste. Disse inhalasjonsmedisinene vil åpne luftveiene på samme måte som de korttidsvirkende, men effekten inntrer litt senere ca. 5-20 min. Effekten er derimot langvarig, rundt 12 timer. 

Eksempler på langtidsvirkende anfallsmedisiner som er trygge å bruke for gravide er:

• Serevent inneholder det aktive virkestoffet salmeterol og er den best dokumenterte langtidsvirkende beta-2-agonisten hos gravide. 
• Oxis inneholder det aktive virkestoffet formoterol.

Inhalasjonsmedisin med kombinasjon av langtidsvirkende beta-2-agonist og steroid

Dette er inhalasjonsmedisiner som inneholder en kombinasjon av glukokortikoid og en langtidsvirkende beta-2-agonist. Glukokortikoidet vil dempe betennelsen og motvirke slimdannelse og hevelse i luftveiene. Den langtidsvirkende beta-2-agonisten åpner luftveiene slik at luftpassasjen bedres og det blir lettere å puste. Effekten inntrer etter 10-20 min og varer i minst 12 timer. 

Eksempler på kombinasjonspreparater som er trygge å bruke for gravide er: 

• Seretide inneholder de aktive virkestoffene salmeterol (langtidsvirkende beta-2-agonist) og flutikason (kortison). 
• Symbicort inneholder de aktive virkestoffene formoterol (langtidsvirkende beta-2-agonist) og budesonid (kortison). 
• Inuxair inneholder de aktive virkestoffene formoterol (langtidsvirkende beta-2-agonist) og beklometason (kortison).

Leukotrienreseptorantagonister
Singulair inneholder det aktive virkestoffet montelukast. Montelukast relakserer glatt muskulatur i luftveiene, forbedrer astmasymptomene og hjelper til med å kontrollere astmaen. Montelukast er en leukotrienreseptorantagonist som blokkerer leukotriener. Dette er stoffer som forårsaker forsnervring og oppsvulming av luftveiene i lungene. Astmatikere som brukte Singulair før de ble gravide kan som regel fortsette med det gjennom hele graviditeten.

Gravide astmatikere bør alltid ha medisiner lett tilgjengelig

Normalt kan de samme astmamedisinene som brukes under graviditeten, også brukes under fødsel og amming.

Har du ytterligere spørsmål om riktig legemiddelbruk? Du finner mer informasjon i Felleskatalogens pasientutgave, eller ta gjerne kontakt med våre farmasøyter med faglig kunnskap og som alltid er her for deg.

 

Kilder: Norsk Helseinformatikk (NHI.no), Landsforeningen for hjerte- og lungesyke LHL, Helsebiblioteket, Norges Astma- og Allergiforening NAAF, Sykepleien.no, Acaai.org/asthma, Felleskatalogen.no, marchofdimes.org, RELIS.no, farmatid.no.

Publisert august 2024.