Hvorfor blir huden brun i sola?

Solen er vår viktigste energikilde og forutsetning for alt liv på jorda. Sola er livsnødvendig, men også livsfarlig. Vi går høsten og vinteren i møte med solen som en god følgesvenn. Men solstrålene har påvirkning på huden vår på godt og vondt. Vi må ikke glemme å nyte solen med god samvittighet, men vi bør også lære oss hvordan vi skal beskytte huden vår mot sollyset.

Solen består av flere typer stråler

Solen stråler ut energi til himmelrommet, og denne energien treffer jorden. Energien fra solen består av flere typer stråler: gammastråler, røntgenstråler, synlig lys, IR (infrarød) stråler og UV (ultraviolett stråler). Ikke alle typer stråler når ned til oss på jorden, som gammastråler og røntgenstråler, og godt er det da disse strålene er svært energirike og farlige. Synlig lys gir oss synsinntrykket i øyene våre, IR-stråler gir varme, mens UV stråler virker direkte på huden vår.

Tre typer UV-stråling

UV-stråling er en type stråling vi kaller elektromagnetisk stråling med bølgelengder fra 100 til 400 nm. Jo kortere bølgelengder, desto mer energirik. Visste du at solen stråler ut tre typer UV-stråling: UVA, UVB og UVC? UVC har kortest bølgelengde og er mest energirik, men heldigvis blir denne strålingen fanget opp av ozonlaget og når ikke ned til jordoverflaten.

Hva er forskjellen på UVB- og UVA-stråler?

Mesteparten av UVB-strålene (70-90%) blir også fanget opp av ozonlaget, mens det meste av UVA-strålene når jordoverflaten gjennom hele året, og det er UVA-strålene du kommer mest i kontakt med. UVB-stråler har kortere bølgelengde enn UVA, og når det ytre hudlaget (epidermis). UVA-stråler har lengre bølgelengde og kan penetrere hudens midterste lag (dermis). UVA kan t.o.m stråle gjennom glass. UVA-stråler blir ofte inndelt i UVA I og UVA II.

Hvilken UV-stråler gjør deg brun?

Både UVA- og UVB- stråler gjør huden brun. UVA-stråler bruner allerede eksisterende melanin, som transporteres fra pigmentproduserende celler nede i huden opp mot hudoverflaten hvor det mørknes. Pigmenteringen skjer under solingen og vil blekne igjen etter en tid. UVB- stråler bruner huden ved at det stimuleres til økt produksjon av melanin, og gir en mer varig brunfarge og mer beskyttelse ved videre eksponering for soling.

Hvorfor blir huden brun i sola?

UVB-strålene har kortere bølgelengde enn UVA, og når det ytre hudlaget, som gjør at produksjonen av D vitaminer aktiveres. Årsaken til at UVB-strålene gjør oss brune er at de stimulerer cellene som produserer pigment. 

Hva er UV-indeks?

En UV-indeks er en skala som angir hvor intensiv solstrålene er i et gitt område. Denne skalaen går fra 0 til 15, hvor 15 betyr høyest intensitet. Solens intensitet varierer gjennom dagen, slik vil også UV-indeksen. På samme måte som temperaturen forteller hvor varmt eller kaldt det er ute, vil UV-indeksen gi en indikasjon på risikoen ved å være i solen. I UV-indeksen fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet finner du også gode solingsråd ut fra hvor sterk solen er der ut befinner deg.

Hudens hornlag

Visste du at vi mennesker har en naturlig innebygd beskyttelse mot UV-strålene? I det strålene fra solen treffer huden, begynner den å lage beskyttelse ved at cellene deler seg hyppigere. Denne celledelingen gjør at huden blir tykkere, og det dannes et tykkere hornlag på huden vår. Dette hornlaget absorberer en stor del av UVB-strålene. Likevel er det UVB-stråler som klarer å nå lenger ned i huden, forbi hornlaget, og fremmer produksjon av det brune pigmentstoffet melanin, som er det fargestoffet som bestemmer hudfargen vår.

Blir ikke brun i sola?

Melanin vil fordeles jevnt i huden eller ligge tett sammen som i føflekker. Melanin beskytter huden ved å absorbere den sterke energien fra UV-lys og omdanner den til varme. Melanin dannes av pigmentceller i overhuden (epidermis) og lærhuden (dermis). Mennesker med mørk hudfarge lager melanin lettere og i større mengder enn mennesker med lys hud. Hos mennesker med lys hud er det også produksjon av melanin, men i en annen form, som ikke gir samme beskyttelse mot UV-stråling som den vi finner i mørkere hud.

Hudtyper reagerer ulikt på soling

Om huden blir brun eller rød avhenger av din hudtype. Har du lys hud, blir du rød og oftere brent istedenfor brun. Fortykkelsen av overhuden vil være den naturlige beskyttelse mot solbrenthet hos en person med lys hud. Hos mørkhudede er bruningen, altså dannelse av pigmentstoff, den viktigste beskyttelsen. Det kan være lurt å finne ut hvilken hudtype du har og ta forholdsregler etter det.

Vi snakker om 6 ulike hudtyper ut fra hvordan de reagerer på soling:

• Type 1: Svært lys hudfarge. Alltid brent, aldri brun.
• Type 2: Lys hudfarge. Alltid brent, sjelden brun.
• Type 3: Fra lys til beige hudfarge. Noen ganger brent, noen ganger brun.
• Type 4: Lys brun hudfarge. Aldri brent, alltid brun.
• Type 5: Brun hudfarge. Aldri brent.
• Type 6: Mørk brun hudfarge. Aldri brent.  

Kilder: lommelegen.no, dsa.no, helsenorge.no, nhi.no

Publisert april 2024.