Dette bør du vite om blodpropp

​Blodpropp er en sykdom som har økt med 27% i Norge i løpet av de siste 20 årene. Risikoen for å få blodpropp er liten, men blodpropper kan være alvorlige, og i svært sjeldne tilfeller kan det være dødelig.

Hva er blodpropp, og hvordan oppstår en blodpropp?

Blodet er et transportorgan. Blodet vårt frakter næringsstoffer og oksygen til ulike organer og vev via karsystemet vårt, og det frakter avfallsstoffer og karbondioksid tilbake fra vev gjennom venene. Hos et menneske som er friskt, sirkulerer blodet normalt og fritt i de forskjellige delene av karsystemet uten motstand.

I blodet finnes det noe som heter blodplater og plasmaproteiner. Blodplater og plasmaproteiner har en viktig rolle når det kommer til å stoppe blødninger. Denne prosessen kalles koagulasjon, og disse stoffene kalles også koagulasjonsfaktorer. Når du er skadet og blør aktiveres blodplater og plasmaproteiner. De kleber seg sammen og danner et skjold som fester seg til karveggen slik at blødningen stopper opp. Kroppen har altså evne til å produsere sine egne plastere for å tette igjen åpne sår i ulike størrelser.

I noen tilfeller skjer dessverre koagulasjonsprosessen selv om du ikke er utsatt for en skade med blødning. Denne prosessen skjer som følge av at blodet inneholder mye fettstoffer som kolesterol. Blodet med kolesterol danner en fastere masse som vi kaller tromber, som binder seg til karveggen og gjør blodgjennomstrømningen vanskeligere fordi blodkaret snevres inn, det skjer en trombose. Dersom trombemassen løsner og flyter med blodstrømmen kalles den en embolus, og prosessen kalles emboli. Trombemassen som flyter med blodstrømmen, kan plutselig sette seg fast inne i en trang blodåre eller en vene og hindre blodet i å strømmen gjennom. Det oppstår en blodpropp. Uten tilstrekkelig blodtilførsel med friskt oksygen til ulike vev og organer vil disse svikte og ikke lenger fungerer normalt, eller til og med skrumper inn og dør.

Er blodpropp farlig?

• Arteriell blodpropp

Når en blodpropp dannes på arteriesiden, den siden der blodet frakter næringsstoffer og oksygen (O₂) ut til alle organer i kroppen, kalles den en arteriell blodpropp. Denne typen blodpropp forårsaker symptomer umiddelbart og krever akutt behandling. Symptomene på en arteriell blodpropp inkluderer alvorlig smerte, lammelse av kroppsdeler eller begge deler. Det kan føre til hjerteinfarkt eller hjerneslag.

• Venøs blodpropp

Når en blodpropp dannes på venesiden av karsystemet, den siden der blodet frakter avfallsstoffer og karbondioksid (CO₂) tilbake til lungene, kalles den en venøs blodpropp. Disse typene blodpropp kan bygge seg opp saktere over tid, men de kan fortsatt være livstruende. Den mest alvorlige typen venøs blodpropp kalles dyp venetrombose (DVT).

Symptomer på blodpropp

Det er mulig å få blodpropp uten tydelige symptomer. Når symptomer vises, er noen av dem de samme som symptomene på andre sykdommer. Det er vanskelig å selv vite symptomer på blodpropp uten medisinsk veiledning.

• Dyp venetrombose 

Dyp venetrombose er betegnelsen på blodpropp som dannes i en av de største venene dypt inne i kroppen din. Det er vanligst at DVT skjer i et av bena/ leggene dine, men det kan også skje i armene, bekkenet, lungene eller til og med hjernen din.

• Blodpropp i bein, legger og armer 

Det vanligste stedet for blodpropp er i leggen. En blodpropp i beinet, leggen eller armen kan ha forskjellige symptomer: Hevelse, smerte, ømhet, varmefølelse og dyp rød farge. Det er ikke vanlig å ha blodpropp i begge ben, legg eller armer samtidig. Det er større sjanse for at en blodpropp har oppstått hvis symptomene er isolert i ett ben eller en arm.

• Blodpropp i hjertet

En blodpropp i hjertet forårsaker et hjerteinfarkt. Hjertet er et mindre vanlig sted for blodpropp, men det kan fortsatt skje. En blodpropp i hjertet kan føre til at det gjør vondt i brystet eller at det føles tungt. Svimmelhet og kortpustethet er andre symptomer.

• Blodpropp i mageregionen 

Alvorlige magesmerter og hevelse kan være symptomer på blodpropp et sted i mageområdet. Men de kan også være symptomer på magevirus eller matforgiftning.

• Slag og blodpropp i hjernen

En blodpropp i hjernen kalles også hjerneslag. En blodpropp i hjernen kan forårsake plutselig og alvorlig hodepine, sammen med andre symptomer som plutselig vanskeligheter med å snakke eller se.

• Blodpropp i lungene og lungeemboli

En blodpropp som beveger seg til lungene, kalles lungeemboli. Symptomer på blodpropp i lungene kan være: Plutselig kortpustethet som ikke er forårsaket av trening, brystsmerter, hjertebank eller rask hjertefrekvens, pusteproblemer og opphosting av blod.

Mekanismer ved dannelse av blodpropp

En koagulasjon er en prosess der blodplater og andre plasmaproteiner klumper seg. Denne prosessen er en forutsetning for dannelse av blodpropp. Vi vet at det er livsviktig å kunne stoppe blødninger, men samtidig må ikke blodet klumpe seg uten at det er nødvendig fordi da dannes blodpropp som forhindrer blod i å nå frem til kroppens organer.

Koagulasjonen har gjennom tiden utviklet seg til et balansert og velfungerende system hvor plasmaproteiner og andre faktorer både

1. bidrar til koagulasjon og 2) motvirker koagulasjon

Blodet er en flytende væske med mange ulike proteinstoffer, enzymer og blodceller. Blodplater og koagulasjonsfaktorer starter en koagulasjonsprosess, mens endotelceller og plasmin virker hemmende på koagulasjonsprosessen. Plasmin er et enzym som har evne til å spalte fibrin og løse opp trombemasser.

Normalt finnes koagulasjonsfremmede og koagulasjonshemmende stoffer i blodet i inaktiv form. Ved en skade på karveggen eller vev, settes koagulasjonsprosessen i gang ved en kaskade av aktivering, som en dominoeffekt, hvor koagulasjonsfaktorene protrombin aktiveres til trombin som igjen aktiverer fibrinogen til fibrin. Fibrin er nødvendig for dannelse av trombemasser og dermed blodpropp fordi det fungerer som lim som gjør at trombemassene vanskelig løses opp. I tillegg til fibrin består trombemasser av blodplater og hvite blodceller.

Hvordan behandles blodpropp?

Blodfortynnende er en felles betegnelse på medisiner som brukes for å behandle og løse opp blodpropper, eller for å forebygge blodpropp i situasjoner med økt risiko for blodpropp. Medikamentell behandling av blodpropp er rettet mot å hindre at trombose dannes eller å løse opp trombemassene. Disse medikamentene virker i hovedsak på tre ulike måter:

• Redusere blodets evne til å koagulere. Medikamenter som virker på denne måten kalles antikoagulantia.
• Redusere aktivering og sammenbinding av blodplater. Disse medikamentene kalles for platehemmere.
• Øke spalting av fibrin. Medikamenter som spalter fibrin og løser opp trombemasser kalles fibrinolytika.

Antikoagulantia mot blodpropp – reduserer blodets evne til å koagulere

Ofte brukes antikoagulantia for å hindre dannelse av venøse tromboser, de trombemassene som kan gi blodpropp i lungene. Antikoagulantia finnes som 1) hepariner og 2) vitamin K-antagonister med forskjellige virkemekanismer og bruksområder.

Hepariner er store sukkermolekyler, men finnes også som lavmolekylære hepariner. Disse stoffene binder seg til et protein som kalles antitrombin-III som hindrer trombin i å bli aktivert og dermed skjer det heller ingen dannelse av fibrin som må til for at trombemassene skal holde seg sammen. Heparin må injiseres, og bivirkning som kan oppstå er blødning ved for høy dosering.

Vitamin K-antagonister kjent under navnet Warfarin (Marevan), brukes ved behov for antikoagulerende effekt. Syntese av flere koagulasjonsfaktorer (II, VII, IX og X) skjer i leveren og er avhengig av vitamin K. Ved å redusere virkningen av vitamin K i denne prosessen, hemmes dermed også dannelse av koagulasjonsfaktorer som er nødvendig for at koagulasjon skal skje. Full effekt av warfarin skjer etter 5-7 døgn, og det er vanlig at pasienter som begynner med warfarin også samtidig får heparin til full effekt av warfarin oppnås. Effekten av warfarin kontrolleres ved å bestemme INR-verdi (International Normalized Ratio) hvor INR-verdier på 2,1-3,0 viser optimale doser. Siden warfarin nedbrytes i leveren, kan legemidlet gi interaksjoner med en rekke andre legemidler som også omdannes i leveren. Den største bivirkningen til warfarin er blødning, det er derfor svært viktig med hyppige INR – målinger, hver 4. til 6. uke eller hyppigere.

En gruppe smertestillende legemidler som kalles for NSAID's kan hemme blodplatefunksjonen og dermed gi økt risiko for blødning ved bruk i kombinasjon med warfarin. Bruker du warfarin bør du alltid rådføre deg med legen din eller apoteket før du tar NSAID's for å stille smertene.  

De siste årene har det kommet nye medisiner som i mange sammenhenger er like gode eller bedre enn warfarin. De nye medikamentene kalles med et fellesnavn direktevirkende orale antikoagulasjonsmidler (DOAK): Dabigatran (Pradaxa), argatroban (Argatra, Novastan) rivaroksaban (Xarelto), apiksaban (Eliquis), edoksaban (Lixiana). 
DOAK er enklere å bruke enn warfarin, og krever ikke den samme grad av kontroll og oppfølging. De nye medikamentene tas i en fast dosering hver dag, og det er ikke nødvendig å ta jevnlige blodprøver for å måle effekten.

Platehemmere – reduserer blodplatenes evne til å binde seg sammen (adhesjon)

En rekke substanser påvirker klebrighet og funksjon av blodplatene. Endotel er betegnelsen på cellelaget som kler innsiden av blodkar og lymfekar. Friske endotelceller produserer et stoff som heter prostasyklin som hemmer blodplatenes evne til å feste seg sammen i trombemassene og gir dermed antikoagulerende effekt. Skadde endotelceller som oppstår f.eks. ved kuttskade, aktiverer blodplatene slik at de binder seg sammen til trombemasser og fester seg til veggen i blodkar og starter prosessen med koagulering for å reparere skade og hindre blødning.

Som nevnt over har legemiddelgruppen NSAID's en hemmende effekt på blodplatene. Den mest berømte platehemmeren er acetylsalisylsyre (ASA), kjent under navnet Albyl-E. Den brukes forebyggende hos personer som har økt risiko for trombosedannelse og blodpropp, spesielt etter hjerteoperasjoner. Enzymet cyklooksygenase (COX) er sentralt ved dannelse av tromboksan som finnes i blodplater og som stimulerer blodplatenes evne til å feste seg sammen. Acetylsalisylsyre hemmer cyklooksygenase og dermed reduseres også produksjonen av tromboxan i blodplater og endotelceller.

Visste du at endotelceller kan produsere nytt enzym, mens en blodplate som har fått cyklooksygenase enzymet slått ut, vil være påvirket i resten av blodplatens levetid? 

Imidlertid dannes det hele tiden nye blodplater, og etter 7-10 dager vil den nye populasjonen av blodplater igjen være upåvirket etter dosen med acetylsalisylsyren. Det er interessant å merke seg at fordi cykloosygenase i endotelceller krever høyere konsentrasjoner av acetylsalisylsyre enn cyclooksygenase i blodplater, kan vi ved lave doser få selektiv effekt på blodplater uten å påvirke endotelcellenes produksjon av prostasykliner med gunstig effekt mot dannelse av trombose og blodpropp. Dette forklarer hvorfor Albyl-E og andre acetylsalisylsyre legemidler som brukes forebyggende mot trombose gis i lavere dose enn legemidler med acetylsalisylsyre i høyere doser mot smerter.
Av andre legemidler som er platehemmere kan nevnes dipyridamol (Persantin), klopidogrel (Plavix) og tiklopidin (Ticlid). 

Fibrinolytika – øker spalting av fibrin

Fibrinolyse er spalting av fibrin i trombemassene. Som tidligere nevnt er plasmin et enzym som spalter fibrin, men det spalter også andre koagulasjonsfaktorer. Fibrinolytika eller trombolytika som det også kalles, er en gruppe legemidler som effektivt løser opp fibrin dannet i trombemassene og brukes i behandling av blodpropp.

Et kjent fibrinolytika er streptokinase, et protein fra betahemolytiske streptokokker, som øker dannelsen av plasmin. Andre fibrinolytika som produseres ved rekombinant DNA-teknologi er alteplase, reteplase og tenecteplase, disse virker direkte på fibrin i trombemassene. Det er stor fare for blødning ved for store doser ved inntak av disse legemidlene, og de bør brukes med forsiktighet hos personer med blødningsrisiko.

Hvorfor får vi blodpropp?

Risikofaktorer og forebygging av blodpropp

Det er mange risikofaktorer som kan gi økt risiko for blodpropp:

• Røyking
• Graviditet
• P-pillebruk og andre medisiner
• Arvelige faktorer
• Kirurgiske inngrep
• Stillesittende / sengeliggende liv
• Lange flyturer/ bussreiser
• Kreft
• Overvekt
• Tidligere tromboser

Når vi kjenner til faktorer for økt risiko for blodpropp, bør vi så langt det lar seg gjøre legge opp til et liv med sunne vaner. Slutte å røyke, redusere stillestående og stillesittende posisjoner over lengre tid og passe på å bevege deg jevnlig under lange flyturer eller reiser. Regelmessig aktivitet har gunstig virkning på overvekt som igjen er positiv ved forebygging av trombose og blodpropp. Regelmessig aktivitet styrker også muskelpumpene som blir sterkere og mer motstandsdyktig ved økt motstand i blodkar.

Noen medisiner kan gi økt risiko for blodpropp

Et team av norske forskere ved Rikshospitalet, ledet av bl.a. professor På Andre Holme, har undersøkt om det skal ha vært en sammenheng med at noen helsearbeidere i Norge er blitt innlagt med alvorlig blodpropp etter å ha tatt coronavaksinen fra AstraZeneca. Det undersøkes om denne vaksinen kan utløse en kraftig immunrespons med utvikling av antistoffer. Disse antistoffene kan igjen aktivere blodplatene og gi blodpropp. Antistoffer som binder seg på overflaten til blodplatene medfører at blodplatene fjernes fra sirkulasjonen slik at vi får lavere nivå av blodplater i blodet, noe som igjen øker risikoen for blødninger.

P-piller er tabletter som gis til kvinner som prevensjon mot uønsket graviditet. Det er vanlig at P-piller inneholder to hormoner – østrogen og progesteron. Disse kombinasjonspillene gir økt risiko for blodpropp. Risikoen for blodpropp faller i løpet av de første 6 månedene. Ved opphold i behandlingen på over 4 uker gjør at risikoen for blodpropp igjen øker ved ny oppstart.

Du bør derfor følge noen gode råd for å forebygge økt risiko for blodpropp ved bruk av p-piller:

• Bruk p-pillen fast og unngå unødvendige pauser.
• Ikke skift merke dersom du er fornøyd med p-pillen du bruker.
• Ikke lån p-piller av andre.

Når bør du kontakte lege ved mistanke om blodpropp?

Det er vanskelig å vite om du har en blodpropp med symptomer alene. Faktisk er det mange med blodpropp som ikke har symptomer.

Kontakt legen din umiddelbart hvis du opplever noe av følgende:

• plutselig kortpustethet
• brysttrykk
• vanskeligheter med å puste, se eller snakke

 

Kilder: Sml.snl.no (Store medisinske leksikon), NHI (Norsk helseinformatikk), LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke), www.healthline.com, Forskning.no, Legemiddelhandboka.no, Felleskatalogen.no, Helsenorge.no, Vg.no

Publisert mars 2024.